Hei alle sammen!
Her har jeg en oppgave til de som er like nysgjerrige som Elise og meg. Vi har nemlig hørt at på den ene siden av ekvator så går vannet i doen en vei når du drar ned, mens vannet går motsatt på den andre siden. Jeg har dermed lyst til å finne ut av om dette stemmer! Kan noen der hjemme i Norge stille vår nysgjerrighet?!

Jeg legger ved bilde av doen som holder på å trekkes ned (for de mest renslige av dere, så har da ingen av oss benyttet doen før vi dro ned... Så det er kun vårt klare blåe vann som vises på bildet!). Jeg tror vannet her skylles ned med klokka, men jeg er åpen for andre tolkninger! Vi hadde blitt veldig glad for tilbakemeldinger! :) Det kan kanskje gå som et stort fritidsproblem, men hvem har ikke det innimellom?! Cheers!

Heisann!
Nå har jeg faktisk klart å komme meg ned til sentrum av Guayaquil for første gang. Mange synes kanskje det var på tide i og med at jeg allerede har vært her i en hel uke. Men nå har jeg altså klart det! En av voluntørene hadde nemlig bursdag den 22. august, og i den forbindelse skulle vi ut å spise. Ni jenter med minst mulig med i tilfelle ran. Vi har lært noen triks for ikke å dra mer oppmerksomhet enn det vi allerede gjør siden vi er hvite. Men må si at det er litt ironisk at vi nordmenn higer etter å bli så brune som mulig, mens ecuadorianere ser veldig opp til oss hvite. De som er mest "hvite" av ecuadorianerne står nemlig høyest på rangstigen. Kun en liten digresjon fra min side..
Men hvor var jeg?! Jo, vi skulle besøke restauranten "Granchef" i Urdesa (tror jeg), en av "bydelene" i Guayaquil. Her kunne vi spise så mye vi ville for en fast pris. Det var kjempestort der, og et lydnivå du kun finner på et kjøpesenter en folksom lørdagsettermiddag. Ellers var det rikelig med mat, og masse jeg ikke turte å smake på. Magen er i dag fortsatt i forholdsvis god stand, merkelig nok.

Vi sang bursdagssangen på norsk til Elin, noe som var til stor underholdning for de lokale som omkranset oss på bordene rundt. Nå veit jeg at det ser veldig tomt ut på bildet, men det var flere rundt da vi sang! :)

Elin var så heldig å få en presang også! En barnebok om askepott, men i og med at vi befinner oss nå i et fremmedspråkelig land, så måtte hun selvfølgelig få den på spansk.

Elise og jeg forsynte oss godt av maten. Kan vel kanskje også si at vi forsynte oss litt for godt (for mitt vedkommende i hvert fall), da jeg var sikker på at jeg skulle rulle hjem igjen.. He he. Rart med det, men magen blir fortere mett enn øya...

Det villeste med hele turen var allikevel taxi-turen... Det var regne ekstremsporten! Elise måtte holde et godt tak i meg for å holde meg inne i bilen. Døra gikk ikke helt igjen, så jeg kunne se ut gjennom sprekken. Ellers var bilen ribba for lufteanlegg, cd-spiller o.l. Følte nesten at dersom vi kikka ekstra godt etter så kunne vi se inn til motoren.. Jeg tror og det var så vidt den gikk fremover. Fikk nesten litt vondt av bilen i oppoverbakke, og den hadde nok blitt glad for litt dyttehjelp.. Mulig vi var så tunge i baksetet og da, men det velger jeg å ikke dvele ved! :) Men vi kom da frem til slutt! Og vi hadde en flott kveld i sentrum! Litt ålreit å se noe annet enn små og grå murhus hele tiden.. Savner faktisk de ulike fargene som finnes på norske hus og ikke minst variasjonene i formen på husene. De merkeligste ting... :) Casa Alianza, hvor jeg bor, passer ikke til beskrivelsen av de små og grå husene.

Jeg bor da inn den gangen helt nederst på huset. Her kan dere også se litt av murene som omgir oss. Lave kan de ikke sies å være. :) Escribo más luego! Hablamos!

Dette er utearealet hvor jeg sitter og spiser, leser spansk, skuler ut på svømmebassenget eller boblebadet (som dere kan skimte helt nederst til venstre på bildet) om dagen når sola er på det varmeste og det er også her vi har tilgang på det trådløse nettverket. Litt merkelig sted å ha det i og med at det ikke er så mange muligheter til å få strøm til pc'n da, men jeg har i dag klart å lete meg fram til en kontakt! Tipper det blir mang en slåsskamp mellom Elise og meg om hvem som skal få lov til å benytte seg av den! Wish me luck! :) Cheers!

Jeg har kommet meg over til storbyen Guayaquil, og flyttet inn på et dobbeltrom sammen med Elise som går i ergoterapiklassen min. Vi bor på Casa Alianza i det nokså rike området Los Ceibos. Vi er omgitt av murer, men har det utrolig flott innenfor disse fire faste veggene. Svømmebassenget og boblebadet frister med sin tilstedeværelse rett utenfor leiligheten (som jeg tør å kalle rommet vårt). Og med den varmen som er her, er ikke det å forakte! Casa Alianza var tidligere et "gledens hus" fikk vi beskjed om. Men hva det vil tilsi er jeg ikke helt sikker på.. Jeg var nok litt for trøtt de første dagene til at jeg klarte å huske alt.. :)

Til nå har Elise og jeg besøkt noen av prosjektene til Misjonsalliansen som for eksempel et par skoler de samarbeider med samt handikapsenteret "Creer" hvor vi skal utplasseres etter hvert. Men først må vi komme oss nogenlunde gjennom de forberedende spanskstudiene, som forøvrig akkurat har startet. Tre timer om dagen og fri resten! Perfekt!
Vi har og fått litt informasjon om hvordan Misjonsalliansen jobber her i Ecuador, og jeg må innrømme at det kom et par tårer i øyekroken der jeg satt. (Eller man kan si jeg jobba hardt for ikke å stortute..) Tankene rundt ulike menneskers verdier er helt vanvittig her nede. Funksjonshemmede barn blir sett på som en straff fra Gud, og mange av disse har blitt holdt innesperret i flere år! Det rører ved min emosjonelle side. Helt forferdelig! Heldigvis er forholdene litt bedre nå etter at "Creer" ble opprettet!

Ellers har vi drukket masse vann, gjemt oss for sola, hengt på internett, kløna frem noen spanske fraser, spilt volleyball og tetta toalettet! Inntil videre; Hasta luego!