Jeg har kommet meg over til storbyen Guayaquil, og flyttet inn på et dobbeltrom sammen med Elise som går i ergoterapiklassen min. Vi bor på Casa Alianza i det nokså rike området Los Ceibos. Vi er omgitt av murer, men har det utrolig flott innenfor disse fire faste veggene. Svømmebassenget og boblebadet frister med sin tilstedeværelse rett utenfor leiligheten (som jeg tør å kalle rommet vårt). Og med den varmen som er her, er ikke det å forakte! Casa Alianza var tidligere et "gledens hus" fikk vi beskjed om. Men hva det vil tilsi er jeg ikke helt sikker på.. Jeg var nok litt for trøtt de første dagene til at jeg klarte å huske alt.. :)
Til nå har Elise og jeg besøkt noen av prosjektene til Misjonsalliansen som for eksempel et par skoler de samarbeider med samt handikapsenteret "Creer" hvor vi skal utplasseres etter hvert. Men først må vi komme oss nogenlunde gjennom de forberedende spanskstudiene, som forøvrig akkurat har startet. Tre timer om dagen og fri resten! Perfekt!
Vi har og fått litt informasjon om hvordan Misjonsalliansen jobber her i Ecuador, og jeg må innrømme at det kom et par tårer i øyekroken der jeg satt. (Eller man kan si jeg jobba hardt for ikke å stortute..) Tankene rundt ulike menneskers verdier er helt vanvittig her nede. Funksjonshemmede barn blir sett på som en straff fra Gud, og mange av disse har blitt holdt innesperret i flere år! Det rører ved min emosjonelle side. Helt forferdelig! Heldigvis er forholdene litt bedre nå etter at "Creer" ble opprettet!
Ellers har vi drukket masse vann, gjemt oss for sola, hengt på internett, kløna frem noen spanske fraser, spilt volleyball og tetta toalettet! Inntil videre; Hasta luego!
Til nå har Elise og jeg besøkt noen av prosjektene til Misjonsalliansen som for eksempel et par skoler de samarbeider med samt handikapsenteret "Creer" hvor vi skal utplasseres etter hvert. Men først må vi komme oss nogenlunde gjennom de forberedende spanskstudiene, som forøvrig akkurat har startet. Tre timer om dagen og fri resten! Perfekt!
Vi har og fått litt informasjon om hvordan Misjonsalliansen jobber her i Ecuador, og jeg må innrømme at det kom et par tårer i øyekroken der jeg satt. (Eller man kan si jeg jobba hardt for ikke å stortute..) Tankene rundt ulike menneskers verdier er helt vanvittig her nede. Funksjonshemmede barn blir sett på som en straff fra Gud, og mange av disse har blitt holdt innesperret i flere år! Det rører ved min emosjonelle side. Helt forferdelig! Heldigvis er forholdene litt bedre nå etter at "Creer" ble opprettet!
Ellers har vi drukket masse vann, gjemt oss for sola, hengt på internett, kløna frem noen spanske fraser, spilt volleyball og tetta toalettet! Inntil videre; Hasta luego!


3 Comments:
Hei elisabeth! det ser ut som du har det veldig bra!håper og tror du vil få utrettet mye bra der nede!fortsett å plapre spansk:) jeg skal til Torrevieja på lørdag,da skal det snakkes spansk ja:) gleder meg masse! kos deg videre,så skal jeg følge med på hjemmeida di:)
klem,Toppen
Hei!
Spansken begynner å komme mer og mer tilbake nå, men allikevel greit med et ekstra kurs. Har nesten læreren min helt for meg selv! God tur til Torrevieja! Eller; Buen viaje!
Klem Elisabeth
Hei Elisabeth! endelig har jeg rota meg inn på sida di jeg også! spennende å lese! Gleder meg til å høre mer :-) Sitter på jobb nå, så jeg burde kanskje jobbe litt :)God klem ane
Post a Comment
<< Home