Noen har lurt på om attentatet har funket i og med at det ikke har kommet noe ut i det siste, men jeg kan forsikre dere om at jeg fremdeles er tilstede med full energi!
Elise og jeg har vært en helg i Cuenca, som ligger en god busstur fra Guayaquil. Kan si vi var glade for at vi hadde fri mandagen. 9.oktober er nemlig uavhengighetsdagen til Guayaquil, og da er det visst opptog og stas i sentrum av byen og ikke minst i gata 9.oktober. Fyrverkeri skulle det visst og være, men vi gikk glipp av det hele da vi valgte å dra til kaldere strøk... Og ja, vi frøys. Gradene lå på 16-tallet, men når man har vendt seg til noen og 30 grader, blir 16 i kaldeste laget.
Vi traska rundt i byen på fredagen for å gjøre oss kjent, slik at vi hadde oversikt over alle marked og ikke minst spisesteder. Markedene erobret vi på lørdagen, og fikk en ekstra bag med oss hjem til Guayaquil igjen. Mens spisestedene fant vi dessverre ikke igjen.. For mitt vedkommende var nok retningssansen min som alltid ute av kurs, men Elise da?! Det er fremdeles et mysterium hvordan hun med sin gode stedssans, ikke fant tilbake til disse. Kanskje fungerer jeg som en magnet, slik at hennes kurs og gikk i surr... Opps.. He he!
Vi tok også en spasertur på 3.novembergata som går langs elva Riobamba, hvor vi blant annet fikk se grønn natur og folk som fremdeles vasker klær for hånd i elvekanten og lar de tørke langs elvebredden.
Planen var å finne ruinene som lå i enden av veien en plass. Vi hadde glemt kartet, men vi tenkte at vi kom til å se disse når vi kom fram, noe vi ikke gjorde. Det var visst ikke så mye å skryte av i følge noen av de andre norske som hadde vært der. Vi bodde i samme etasje og på samme hotell som dem, men vi så ikke snurten av dem.. Kvelden gikk med til et kinobesøk, og en busstur som ble lenger enn planlagt.. Vi visste ikke hvor vi skulle av, men regna med at et svært kjøpesenter ikke kunne være så vanskelig å få øye på. Det endte med at vi plutselig befant oss i andre enden av byen. Vi måtte finne en ny buss, for så å gjøre et bytte før vi plutselig kunne skimte navnet på senteret. Men det skal være sagt at retningssansen vår ikke var så gal denne gangen, da vi fort skjønte at vi befant oss på helt feil sted. Men som vi tenkte; "hvorfor ikke sitte på litt lenger for å se litt mer av byen? Vi har jo forholdsvis god tid!" Søndagen er jo som sagt en dag med lite som er åpent også her, så da heiv vi oss på en 2 timerstur som for sikkerhets skyld gikk i retning av Guayaquil (halvveis hjem med andre ord), for så å dra tilbake til Cuenca med samme buss. Om vi er glade i å kjøre buss?! Nei, ikke direkte, men så mye enklere det er å se ting uten bagasje! :)
Turen gikk til Ingapirca hvor det finnes ruiner av blant annet et soltempel.
Neppe like fint som Machu Picchu, men helt klart verdt et besøk. Endel ruiner og en fantastisk utsikt! Mandag var bare bussedag tilbake til Guayaquil.
Denne uka hadde "vi" æren av å ha besøk av den nye sjefen for Misjonsalliansen i Norge og kona hans, som ønsket å se hvordan prosjektene her nede fungerte og få et inntrykk av arbeidet som skjedde utenfor Norges grenser. De skulle være med oss en dag på jobb for å se og lære om sentrene. Tro det eller ei, men jeg måtte være bindeleddet mellom spansk og norsk. Skummelt! De andre norske mente at jeg var den som antakelig kunne mest spansk av oss, siden jeg hadde hatt det før. Hvis dere nå tror at jeg er fantastisk god i spansk, så må jeg nok si at det var noen spørsmål jeg hadde vansker med å oversette til spansk.. Men det gikk nå på et vis! :)
Ellers har det skjedd noe forferdelig ikke så langt fra senteret hvor jeg jobber. En gutt drepte sin mor og parterte henne, antakelig på grunn av penger, og etter hva jeg skjønte ble delene funnet av andre. Men gutten er nå heldigvis i fengsel. Jeg klarer ikke helt å la være å synes litt synd på han i og med at han antakelig ikke har hatt det så lett. De fattigste lever jo kun for 1 dollar dagen, og det er jammen ikke lett selv i dette landet hvor ting er mye billigere enn i Norge.
I helga har vi vært på siste innspurt i souvenirshopping, og jeg håper nå at alt er i boks. Søndagen lå i det avslappende tegnet, så vi dro til Playas hvor vi ble møtt av en kjempelang sandstrand, sol og Stillehavets bølger som slo innover stranda. Vi koste oss, og ble jo litt ”smårød” enkelte steder til tross for høy solfaktor. Men fremdeles føler vi oss like bleike.. Vi kan ikke direkte karakteriseres som ”solslaver” for å si det sånn. Men litt fotosession er gøy!








0 Comments:
Post a Comment
<< Home