Nok en dag er over her i Guayaquil, og senga roper. Men må bare en kjapp tur innom for å fortelle at jeg nå lufter skrubbsåret mitt etter lang tid i tildekket tilstand. Det ser bra ut, og har fått fin skorpe. Så nå er alt bra, bortsett fra at jeg har dratt på meg en forkjølelse. Sånn er det å være så priviligert å ha aircondition på rommet i et varmt land, så jeg klager ikke! :)

Dagene flyr litt fort fra meg for tida føler jeg. Oppgavene henter meg snart inn, og nye oppgaver kommer stadig til. I morra skal studenter og voluntører stelle i stand en gourmetmiddag for misjonærene her nede med en amerikansk auksjon underveis. Så det kan bli spennende, spesielt med tanke på at Elisabeth skal være med å få i gang den amerikanske auksjonen og egentlig ikke aner hva det går ut på. He he, men slapp av folkens, jeg skal ha det sammen med en annen. Så da blir det orden i sakene. Kanskje kan jeg være tause-Birgitte! :)

Jeg og noen andre har vært på et marked i helga hvor de bare selger ola-artikler omtrent. Tenkte jeg skulle se om jeg fant en fin olabukse, noe jeg gjorde. Men alle buksene for jentene er utrolig stramme, men jeg kom merkelig nok oppi den ene. Det virket nesten som om de som stod der også var sjokka.. "Hun passet den!" Utbrøt hu ene. He he! Så da måtte jeg nesten kjøpe den! :) Ellers har jeg opplevd noe litt jeg aldri hadde trodd kunne skje. Jeg skulle kjøpe vann av en kar rundt 40-åra, da han plutselig sier: "Så pene øyne du har!" Jeg ble jo satt ut kan du si. Men når vi da går, kommer en ung gutt i 20-årene løpende etter meg og gir meg et visittkort: "Dette er kortet til faren min med nummeret du kan ringe han på." Skjønner stadig vekk at ting er veldig annerledes her enn i Norge, og jeg er glad jeg ikke bor i nærheten av dette markedet. Så skal nok godt gjøres å støte på han igjen. Jeg blir bare litt sjokkert over sånt, men men..

Jeg har forresten fortalt noen av dere at jeg har kjøpt en shorts her nede, ja, og den er selvfølgelig gul. Kan være enig i at det kan høres litt vilt ut, men den er faktisk utrolig kul.



Disse shortsene er berømte blant oss studenter og voluntører her borte. De lages kun i kystbyen Montañita, som da er et slags surfeparadis kan man vel si. Og hva lager man ikke da enn surfeshortser. Kjempebra butikk der vil jeg tro. Det er kanskje ikke så lett å se hvordan den ser ut, men både Elise sin og min er full av blomster. Så Sondre, den er ikke HELT gul. :)

God natt folkens! Ønsker dere alle en flott uke!